Stålbarken ble bygget av storhertug Friedrich August i Geesemünde i 1914. Den ble tatt i bruk den siste dagen før første verdenskrig begynte.  Med en total lengde på 98 m og ca.  2.060 m² seilflate var den største barken i verden.

På grunn av verdenskrigen gjorde barken bare noen få turer.  i 1919 ble det gitt som en kompensasjon til britene.  I 1923 ble den solgt til Norge og ble omdøpt til "Statsraad Lehmkuhl".  Den ble da drevet av Bergener Skoleskipsforening.

I andre verdenskrig ble barken konfiskert for en kort periode av tyskerne, de drev den som depotskip. Etter krigen ble den gitt tilbake til nordmennene, og ble satt ut av drift i 1966 av pengemessige årsaker.

Den nystiftede stiftelsen, Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, overtok skipet i 1978 og driver skipet i dag. Foruten operasjoner for den norske marinen brukes barken også som charterskip. Det gir plass til ca. 140 trainees som er innkvartert i to store rom og sover i hengekøyer. Barkens hjemhavn er Bergen.

Eventuelle sightseeing arrangeres på forespørsel, avhengig av ledig kapasitet og andre forhold.